Tømmerrammer

Vi har siden 1995 spesialisert oss på formgivning, teknisk prosjektering, produksjon og montering av tømmerrammer – det vil si bærekonstruksjoner i tre. Eksempler på tømmerrammer er vegger av tungt bindingsverk, synlige bjelkelags- og takkonstruksjoner, søyle- og dragerkonstruksjoner, tårnkonstruksjoner m.m.

Vi bruker samlebegrepet tømmerrammer om slike konstruksjoner. I engelsk-språklig tradisjon bruker man navnet «timber frames» eller «post and beam». Vår inspirasjon, kunnskap og erfaring på området er hentet fra Norge, Europa, Japan og USA. Vi leverer og monterer tømmerrammer i hele Norge og Skandinavia.

En komplett tømmerramme utgjør den primære bærekonstruksjonen i hele bygningen. Tømmerrammer kan også utgjøre en avgrenset del av bærekonstruksjonen – for eksempel takkonstruksjonen i en bygning med vegger av vanlig lett bindingsverk eller murverk. Alternativt kan også enkelte rom som stue, kjøkken, hall utføres med tømmerrammer mens andre deler blir bygget med lett bindingsverk.

En tømmerramme forener på en utmerket måte begrepene form, funksjon og håndverk. Det som karakteriserer en vellykket tømmerramme, er samspillet mellom disse tre elementene. En tømmerramme preget av håndverk – en kvalitet som ikke er vanlig i moderne byggekunst. I motsetning til i industrielle og standardiserte løsninger, er det her en direkte sammenheng mellom formgivernes og håndverkernes kunnskap, fantasi og dyktighet. Dette noe abstrakte forholdet, blir til en konkret og følbar kvalitet.

Bruken av synlig konstruktivt tre har lange tradisjoner i Norge og det står sentralt i moderne trearkitektur. Den grunnleggende funksjonen til en tømmerramme er bæring og avstivning. Rammen vil understreke at man befinner seg i en konstruksjon, og den vil gi utformingen nye og spennende dimensjoner – både helhetlig og på detaljnivå.

I årenes løp har Timber utviklet og levert 120 små og store rammekonstruksjoner. Vi er det eneste firma i Norden som har spesialkompetanse og lang erfaring innen dette feltet.

Nyproduksjon

Bygninger med nye rammekonstruksjoner kan være boliger, fritidshus, industribygg, landbruksbygg, offentlige bygg etc. Konstruksjonene egner seg også godt for frittstående lysthus, paviljonger og åpne garasjer – og for spesialkonstruksjoner som store tårn, mindre klokketårn, inngangspartier, svalganger, vinterhager, gangbruer og mye annet.

Selv om tømmerrammer har tradisjonelle røtter er bygging med tømmerrammer en moderne og svært rasjonell byggemåte. Rammene seg meget godt i moderne høyisolerte bygninger både når formspråket er moderne og når formen har historiske referanser.

Formgivning

En tømmerramme er svært fleksibel, og den gir store muligheter for kreativ formgivning – både i et modernistisk formspråk og i arkitektur med historiske referanser.

Samtidig setter en tømmerramme store krav til detaljert planlegging. Vi legger derfor stor vekt på at det tidlig blir et tett samarbeid mellom oss i Timber og den som har ansvaret for prosjekteringen (arkitekt, byggmester eller byggherre).

Som et viktig verktøy i planleggings- og kommunikasjonsprosessen lager vi alltid en elektronisk 3D-modell av konstruksjonen. Vi forsøker å holde oss til disse prinsippene i planleggingen:

Tømmerrammen skal inngå som en naturlig og integrert del av bygningens helhet.

Konstruksjonens omfang og tverrsnittsdimensjoner må være tilpasset funksjonen. Overdrivelser fører lett til at tredelene mister sin kraft i uttrykket og reduseres til manér (kulisse).

Teknisk prosjektering

Når utformingen av konstruksjonen er bestemt, blir det laget digitale konstruksjonstegninger.

Vanligvis utfører vi selv nødvendige statiske beregninger av våre rammekonstruksjoner. I særlig store og kompliserte prosjekt, samarbeider vi med velrenommerte konsulentfirma.

Avtaler og gjennomføring

De sentrale konstruksjonstegningene og en beskrivelse av rammen danner utgangspunktet for kontrakten mellom Timber as og oppdragsgiver. Kontraktsdokumentet baserer seg på Norsk Standard eller Bustadoppføringslova.

Arbeidet utføres som regel til en kontraktsfestet fast pris – alternativt blir monteringsarbeidet utført i regning. Et av kontraktsdokumentene er Timbers generelle leverings- og betalingsbetingelser. De kan lastes ned fra denne nettsiden.

Timber as vil som regel ha rolle som underentreprenør – unntatt i Vestfold der vi kan påta oss ansvaret for hele byggeoppdraget. Vi vil som andre underentreprenører delta i byggemøter etter behov. Samordningen med hovedentreprenør/byggherre er særlig viktig fordi selve monteringen tar relativt kort tid. For andre prosjekter vil planlegging av byggeplassarbeidet gjøres over telefon og e-post.

Kostnader

En komplett tømmerramme i furu koster normalt et sted mellom 1700 og 2300 eks.mva.per kvadratmeter boareal som rammen omfatter. Prisen avhenger av byggets vanskelighetsgrad, detaljering, monteringsforhold etc. Kostnadene omfatter prosjektering, produksjon, trematerialer, transport, reise og montering. Vi forutsetter da en byggeplass sentralt på Østlandet.

Boligbygg med tømmerrammekonstruksjon av furu, normal vanskelighetsgrad og effektiv bruk av tak- og ytterveggelementer, vil ha totalkostnader omtrent som ved bruk av andre byggemetoder (lett bindingsverk el.lign.). Økes omfanget av tømmerrammen mer enn strengt nødvendig, økes vanskelighetsgraden, legger man inn mye detaljering av rammen etc., innebærer dette merkostnader.

I flerfamiliehus prosjektert for rasjonell produksjon, mener vi at bruk av tømmerrammer og elementer vil kunne redusere byggekostnadene sammenlignet med konvensjonelle byggemetoder.

Det kanskje viktigste økonomiske momentet for bygging med tømmerrammer, er den ekstra verdien rammekonstruksjonene tilfører bygningen. Annenhåndsverdien øker betraktelig om man sammenligner med konvensjonelle byggeprosjekter.

Trematerialer

Timbers tømmerrammer blir utført med tredimensjoner fra 4″x5″ til 8″x 12″. Konstruksjonene utføres enten i heltre eller i ulike former for limtre. Ved bruk av heltre utnytter vi trevirkets naturlige egenskaper med minst mulig bearbeiding. Etter saging blir skurlasten tørket til et fuktinnhold på omtrent 18 %. Den videre uttørkingen skjer naturlig under produksjonen og etter at rammen er montert.

Heltre

Ved bruk av heltre vil det under tørkingen oppstå tørkesprekker i materialene og noe krymping. De fleste oppfatter denne prosessen som naturlig og som et uttrykk for materialenes “ekthet”. I limtrekonstruksjoner vil oppsprekkingen være nesten fraværende. Vi prøver å minimalisere tørkesprekker på ulike måter – blant annet ved at “vrange og livlige” bjelker blir sortert ut. Sakte uttørking etter montering vil redusere oppsprekking. I den første tiden etter montering er det derfor viktig å unngå høy innetemperatur og særlig lav luftfuktighet. Trematerialene (heltre) i Timbers tømmerrammer blir visuelt styrkesortert av bedriften. Sorteringen er basert på reglene i Norsk Standard (NS-INSTA 142) med modifiseringer etter våre egne vurderinger.

Limtre

Tømmerrammer kan også utføres i laminert trevirke – enten i norsk limtre med liggende lameller eller i duo/triolam med to/tre stående lameller (importert). Rammer i limtre bruker vi særlig når det er krav til høy stabilitet, f.eks. ved direkte innfalsing av glassruter i ramma, eller når man ønsker en ramme uten naturlige tørkesprekker.

Bartre Løvtre

Treforbindelser, detaljer og overflater

Forbindelsene er det sentrale

Det er måten tredelene er sammensatt på som kjennetegner tømmerrammer sammenlignet med andre konstruksjoner.

Treforbindelsene i en tømmerramme har primært en praktisk funksjon: overføring av krefter i bærekonstruksjon sammensetning av tredelene. Sammen med godt håndverk gir dette klare funksjonelle utgangspunktet tømmerrammen en særlig estetisk kvalitet.

Det er mange hundre ulike treforbindelsene som kan være aktuelle i en tømmerramme. Aktuelle typer blir bestemt i den tekniske prosjekteringsfasen. I tillegg tar vi også hensyn til rasjonell produksjon og montering.

De treforbindelsene vi bruker er basert på eldre tradisjonelle forbindelsesmetoder med røtter i Skandinavia, Europa og Japan. Vi har videreutviklet forbindelsene og tilpasset dem slik at de tilfredsstiller moderne krav til bæreevne. Forbindelsene blir utført med nøyaktige tilskjærte tapper, forsatser og innfellinger. De blir holdt sammen av eikedybler. Knutepunkter med strekkrefter blir forsterket med spesialskruer, bolter, beslag og Buldogs.

Tverrforbindelser

Rette og skrå tappforbindelser er den vanligste forbindelsen i en tømmerramme. Tappforbindelser med hus eller forsats øker den styrkemessige kapasiteten.

En tverrforbindelse kan også være en overblading – med eller uten kam, svalehale eller kryss. Hjørnekamblad er et eksempel på en tradisjonell treforbindelse i eldre norsk og europeisk tømmermannstradisjon.

Tverrforbindelser med løs fjær brukes der den skal oppta en viss strekkraft, eller der kanskje fire bjelker møtes rundt en stolpe. Den løse fjæra lages ofte i eik og den kan ha ulik profilering på undersiden.

Lengdeforbindelser

Lengdeforbindelser brukes når to tredeler skal skjøtes lengdeveis. Noen lengdeforbindelser kan oppta strekkrefter; ingen er momentstive. Når slike forbindelser blir holdt sammen med kontrakiler kalles de lås, for eksempel fransk lås.

Høydeforbindelser

Hvis man ikke kan skaffe tverrsnittsdimensjoner som er store nok, kan to bjelker føyes sammen i høyden. Samlet får da bjelken en styrke og stivhet som langt på vei tilsvarer en bjelke med det sammenlagte tverrsnittet. Dette kalles fordyblede eller fortannede bjelker.

Fordyblingen kan utføres på ulikt vis, med nøtter (dybler) av eik, med bolter og Buldogs eller med dobbelgjengede skruer.

Dybler

Timber as bruker for det meste dybler (dømlinger) av eik med diameter 12 og 20 millimeter. Dyblene holder tappforbindelser sammen og kan oppta en viss belastning.

I samarbeid med Landbrukshøgskolen på Ås og siv.ing. Nils Ivar Bovim har vi gjennomført prøveserier for å teste kapasiteten (bæreevnen) til eikedybler i tappede forbindelser. Dette har gitt oss relativt gode holdepunkter for å kunne dimensjonere og utforme dyblede og sammenføyninger.

I noen forbindelser, bruker vi innslissede stålplater og av 10 – 12 mm ståldybler.

Beslag, bolter og skruer

Forbindelser der det opptrer store strekkrefter forsterkes med skruer, bolter, rund- og flattjern, tømmerforbindere eller bolter. Det blir også brukt spesiallagede stålbeslag.

Fra midten av 1800-tallet gjorde slik bruk av stålvarer det mulig å bygge store konstruksjoner av heltre. En tilsvarende bruk i dag er både fornuftig og mange ganger en estetisk fordel for konstruksjonene. Tømmerforbinderne ga nye muligheter på 1900-tallet. I dag er moderne skjulte dobbelgjengede treskruer og gjengestål for tre til stor hjelp for våre tradisjonelle forbindelser.

Fanden sitter i detaljene

Som i all annen byggekunst er det detaljene i en tømmerramme som i siste instans avgjør om resultatet blir vellykket – både formmessig og konstruktivt. Det gamle ordtaket om fanden er dekkende også her: Tar man ikke utformingen av detaljene høytidelig, vil helheten lett bli mislykket. Vi sier med arkitekten Mies van der Rohe (1886 – 1969) og andre: “God is in the details”.

Detaljering

Trekonstruksjoner har i visse historiske perioder vært utformet med utskjærte profiler, ornamenter og annen utpreget dekor. I våre tømmerrammer er det store muligheter for slik detaljering uten at det har avgjørende betydning for totalkostnadene. Eksempler er kant- og endeprofiler, avsmalning av søyler, buede rammedeler (skårne eller laminerte) og så videre.

Tømmerrammer kan like så godt ha en modernistisk, stram og enkel utforming uten noen form ekstra ornamentering. Da vil bærekonstruksjonen framstå med sin egen kraft i uttrykket og funksjonen som primærbæring gir konstruksjonen en egen estetisk kvalitet.

Innvendige overflater

I produksjonen får rammedelene vanligvis en høvlet overflate. Vi kan også levere tømmerrammer med mer rustikk saget overflate, eventuelt også pusset.

For å gi treverket en viss beskyttelse under byggeprosessen kan vi olje tredelene på verkstedet. Vi bruker miljøvennlige produkter – som oftest en penetrerende kaldpresset linolje.

Etter montering anbefaler vi at tredelene blir behandlet med olje eller voks. Overflatebehandling med fargepigmenter gir muligheter for å tilpasse konstruksjonene til den øvrige fargesettingen. Slik behandling kan skje med pigmenterte oljer, lasur, beis, maling eller en kombinasjon av disse.

Utvendig overflatebehandling

Utvendige rammedeler skal som hovedregel overflatebehandles for å beskytte trevirket mot fuktighet. Vi anbefaler bruk av en egnet oljebeis eller treolje med eller uten pigmentering. All overflatebehandling må vedlikeholdes regelmessig.

Utvendige tredeler kan i visse tilfelle og etter en konkret vurdering, være ubehandlet. Det må da benyttes trevirke med høy naturlig holdbarhet som fullmalmet furu, eik eller rød cedar. Treoverflaten vil raskt få en værgrå overflate.

Ved bruk av impregnert trevirke, for eksempel TMF-impregnert trelast, må tredelene først få en tilstrekkelig fuktbeskyttende behandling med en egnet penetrerende olje. Om behandlingen skal vedlikeholdes, må deretter vurderes. Uten vedlikeholdsbehandling, vil oljen i overflaten brytes ned og treet får da en værgrå farge.

Verkstedarbeid

Alle delene i en tømmerramme blir produsert ferdig rasjonelt og effektivt på våre verksteder. Produksjonen skjer fortrinnsvis ved hjelp av store håndholdte maskiner og stasjonære spesialmaskiner. Arbeidet utføres også med håndverktøy, noe som gir tredelene den kvaliteten som bare håndarbeid kan tilføre.

Arbeidet blir utført av tømrermestere og svenner med høy spesialkompetanse innenfor dette fagområdet.

Montering - reising

Om det er mulig setter vi sammen tredeler til større seksjoner på verkstedet (sperrebind, vegger etc.). Dette gjør at vi sparer tid og penger på byggeplass.

Leveransen blir deretter pakket forsvarlig for transport per bil til byggeplassen (Norge/Skandinavia) for sammensetting og endelig reising. Montering av en komplett tømmerramme tar gjennomsnittlig 4 – 5 arbeidsdager med 2 – 3 mann. Mindre rammer kan vi montere på en lang arbeidsdag – mens montering på større prosjekter kan ta 2 – 3 uker.

Reparasjon - restaurering

Vi utfører også reparasjon, rehabilitering og antikvarisk restaurering av eldre bærekonstruksjoner i bolighus, landbruksbygg, kirker m.m. Arbeidet kan omfatte demontering/montering av konstruksjonene, utbedring eller nyproduksjon av deler og rådgivning knyttet til bæredyktighet og lignende.